Kvinnelige presters
Katolske internettbibliotek

Bildestudie

Dieric Bouts gjenskaper en hendelse fra Evangeliene i en middelaldersk setting. Scenen antyder en kombinasjon av de fire versjonene av salvinga. Selv om Lukas vanligvis følger gjengivelsene i Markus og Mattias, gjengir han denne historien litt annerledes (Luk. 7,36-50). Men Johannes, som vanligvis skriver vesentlig forskjellig fra de andre evangelistene, deler for en gangs skyld de andres syn på hendelsen. Disse fakta er bevis for at denne salvinga ble sett på som meget viktig de siste dagene av Jesu tjeneste, men kan ha gitt grunnlag for ulike tolkninger.

Kunstneren har gitt alle menneskene meget personlige egenskaper. Ansiktene er talende, og det er også hendenes bevegelser. Alle, kanskje unntatt den Dominikanske tiggermunken i døra, har noe spesielt å si oss. Det er lett å gjenkjenne rollene deres. Husk hva de sier ifølge Evangeliene:  “Hvis han bare visste hva slags kvinne…” (Fariseeren i grønt). “Hun skulle ikke . . . ” (Judas og de andre apostlene, gjenkjennelige ved sine bare føtter). “Hun har vist stor kjærlighet . . . Din tro har frelst deg . . . ” Og også, “Overalt der Evangeliet forkynnes, skal det fortelles hva hun har gjort til minne om henne” (Jesus).

Ettertanke

Hva ville vi tenkt selv hvis vi hadde vært der? Hvilken holdning ville vi hatt til Maria Magdalena? Ville vi blitt like brydd og avvisende som mennene? Eller ville vi ha forstått, etter å ha fulgt Mesteren gjennom noen år? Ville vi kjent oss frie nok til å gå imot dommen fra de andre?

Man kan undres på hvilken rolle Dominikanermunken har i bildet. Det ser ut som han er en person med autoritet. Det kan være han som har bestilt maleriet og var nyttig for å gi bildet balanse, eller sier Kunstneren noe mer? Presten ser ikke en gang på det som foregår .. Er dette hellig sinnsro, eller ser vi et tilfreds smil i ansiktet hans?

Sr. Theresia Saers