Kvinnelige presters
Katolske internettbibliotek

Bildestudie

Et anna bilde av Maria der hun forkynner for en folkemengde. Vi ser havna i bakgrunnen, en henvisning til påstanden om hennes eksil og hennes medarbeidere på et skip uten ror, og at de ble tatt imot av folk i det sørlige Frankrike. Maria har gått opp noen trinn, som kan ha vært brukt av herolden, for å bringe de Gode Nyhetene til dem som ville lytte. Vi minnes folkemengdene som først ble trukket til døperen Johannes, og senere til Jesus. Det er tydelig at også i dette tilfelle flokket både menn og kvinner seg sammen for å høre Maria Magdalena.

En meget betydningsfull mann har tatt med seg kona si , og har fått en sentral plass. Det synes som Marta også er blant tilhørerne, for det er også ei anna kvinne med glorie. I den ytre sirkel synes det som en munk prøver å forklare noe til en person (ei kvinne?) som sitter ved sida hans. Det synes som alle er meget mottakelige. Kunstneren må tydeligvis ha følt at for ei kvinne som Maria er det ganske enkelt umulig å ikke dele den åndelige mat hun selv har mottatt fra Kristus. Heller ikke strømmene av levende vann som fløt fra hennes indre når hun vendte seg til ham. (Joh. 7, 38).

Ettertanke

Noen innvender kanskje, “Du siterer Herren korrekt, men du trekker ikke de riktige konklusjonene, for i Joh. 7,38 står det at Jesus taler til menn”. Og jeg vil svare ham, - for bare menn kan si noe sånt-, “Skam deg, les Jesu samtale med den Samaritanske kvinna (Joh. 4,1-42) og tenk om igjen.” Det er en utilgivelig sløsing med talenter at man i det 20. århundret fortsetter med slike diskusjoner, kvinner ble utestengt fra det som rettmessig hører dem til: å dele nådens kilder som de også har fått fra Livets Kilde og Ånden, hvis navn de er døpt og konfirmert til.

I kristen kunst viser Maria Magdalena den stille protesten i troende kristnes fantasi: deres beklagelse over hva kvinner kunne ha gjort hvis de bare hadde fått lov å dele den prestelige tjeneste.

Sr. Theresia Saers