KVINNELIGE PRESTERS? JA!header

Responsive image

INNGANG

GRUNNER

MOT PAVEN?!

DEBATT

MENY

Nederlands/Vlaams Deutsch Francais English language Spanish language Portuguese language Catalan Chinese Czech Malayalam Finnish Igbo
Japanese Korean Romanian Malay language Norwegian Swedish Polish Swahili Chichewa Tagalog Urdu
------------------------------------------------------------------------------------
Jesu begrensninger

Jesu begrensninger

Scriptural Meaning!

The literal senseRationalizations!Intended ScopeLiterary FormsMeaning of a text

Jesu Kristi visjon har vært avgjørende i utformingen av de religiøse overbevisninger hos dem som nå utgjør en fjerdedel av menneskeheten. Det han gjorde som den Inkarnerte Guds Sønn har fått varige konsekvenser for alle mennesker.

Men jeg må starte med å peke på en vanlig misforståelse. Noen mennesker har en meget naiv forestilling om inkarnasjonens mysterium. Hvis Jesus var Guds sønn, tenker de, visste han fra begynnelsen av alt som var å vite. Derfor må han i evangeliene ha uttrykt en detaljert mesterplan for all framtid. Vi må bare lese evangeliene grundig og gjøre det Jesus ba oss om å gjøre.

Det var ikke slik inkarnasjonen fungerte. Da "Ordet ble kjød" (Joh. 1.14) fikk vi en yppersteprest som var lik oss på alle måter, men uten synd (Heb. 4.15). Legg merke til: på alle måter. Det betyr: han tenkte og talte på et menneskelig språk. Han måtte lære og oppdage ting slik som vi må. Han delte kunnskapen og uvitehneten med sine samtidige. Bare på denne måten kunne han virkelig bli lik oss.

Evangeliene bekrefter dette. Jesus var ikke noe guddommelig oppslagsverk. Som barn vokste han i visdom og velvilje (Luk. 2.52). Jesus kunne bli forbauset når det skjedde noe han ikke hadde forventet (Matt. 8.10; Mark. 6.6). Disse hendelsene i evangeliene viser at han reagerte på hendelser og mennesker når han møtte dem. Jesus ble fryktelig oppskaket da han skjønte at hans motstandere planla å drepe ham. (Matt. 16.21-17.8). Det hjalp ham til å utvikle en dypere forståelse av sitt oppdrag.

Jesu visjon for verden som "sin Faders rike", inneholdt spirer som førte til dramatiske og revolusjonære forandringer. Men det er ikke riktig å si at han forutså alle dens følger og framtidige utvikling. Jesu menneskelige begrensninger hindret ham i det.

Det var heller ikke nødvendig for ham å vite eller forklare i detalj hva som måtte komme. Som en god, dyktiggjørende lærer, overlot han utførelsen av visjonen sin til framtidige generasjoner.

Det betyr at vi ikke kan forvente å finne et klart uttrykk for disse sosiale og religiøse prinsippene som nå er en del av vår kristne arv i Bibelen. Blant dem er: demokrati, opphevelse av slaveri, ytringsfrihet, likhet for raser, en nasjons selvbestemmelsesrett, kvinnefrigjøring, rettferdig fordeling av verdens ressurser og så videre.

Ikke noe menneskelig var ukjent for ham

Jesu rolle i historien var langt mer radikal enn å fortelle detaljer om framtidens sosiale forhold og den framtidige Kirken. Ved å være "Gud med oss" (Matt. 1.23) brakte han oss ved sin egen person selve begynnelsen til en ny virkelighet. For Guds nærvær ble ikke presentert som et bilde av en mektig, rik, politisk leder. Den ble synlig i Jesu ansikt, en mann fra landsbygda, med Galileisk dialekt. "Den som har sett meg, har sett Faderen", sa Jesus (Joh. 14.9).

Evangeliene understreker at fra første stund i hans liv, identifiserte Jesus seg med dem som ble ansett som de minste og laveste. Lukas forteller med hensikt hvordan spedbarnet Jesus ble født i en stall bygd for dyr og hvordan han ble lagt i en krybbe, slik fattige mennesker gjør med sine babyer. For å ønske ham velkommen, valgte ikke Gud en delegasjon fra den politiske eller religiøse elite, men en gjeng gjetere - en foraktet og fattig sosial klasse av mennesker (Luk. 2.1-20).

Jesus levde det meste av sitt liv i Nasaret, en utrolig liten landsby. Han var "byggeren", det vil si: den lokale altmuligmannen som tok alle slags jobber det var behov for: slipe verktøy, reparere en vaklevoren vegg, reparere en taklekkasje eller skifte ut en tredør. (Mark. 6.3; Matt. 13.55). Som reisende predikant gikk han barfot, uten andre klær enn dem han hadde på, uten pung for å ha penger i eller veske for proviant. (Matt. 10.9-10)..

Jesus døde en død som Romerne hadde forbeholdt opprørske slaver. Det er derfor Paulus sier (Fil. 2.7-8):

Han gav avkall på sitt eget,
tok på seg en tjeners skikkelse
og ble (andre) mennesker lik.
I sin ferd var han som et menneske;
han fornedret seg selv
og ble lydig til døden, ja, korsets død.

Det siste øyeblikket da Jesus overga seg til Faderens kjærlighet var også øyeblikket da han mer enn noen gang identifiserte seg med menneskene i deres forkastelse og lidelse. For Gud elsker menneskene og har medfølelse (empati) med deres lidelser. Det er uten tvil meningen med dette uttrykket:

"Og når jeg blir løftet opp fra jorden,
skal jeg dra alle til meg.".

Joh. 12.32

Jesus, en mann fra landsbygden, fra Galilea, altmuligmannen, den barføtte predikanten, døde på et kors som et avskum på jorden. I pinens timer steg han ned til det dypeste av menneskelig ensomhet og forkastelse, og ble ett med slavene, taperne og avskummet. Men han stod opp igjen til liv og herlighet, og da han stod opp tok han alle mennesker med seg.

Vi ble altså begravet med ham da vi ble døpt med denne dåp til døden, for at vi skal leve det nye livet, likesom Kristus ble reist opp fra de døde ved Faderens veldige kraft.

Rom. 6.4

Legg merke til at ingen utelates, enten det er for sin rase, klasse, kjønn eller sosiale status. Kristus, mesteren blant avskummet, frigjorde også kvinnene ved å la dem delta i det universale presteskap like mye som menn. Å nekte kvinnene frukten av den friheten Kristus vant for dem ved å henvise til det faktum at han ikke hadde noen kvinner i sitt apostelteam, er virkelig en grav alvorlig feiltakelse.

John Wijngaards
oversatt av Sigbjørn Rønning

Drop me a line! Klikk her hvis du vil støtte min kampanje for kvinnelige prester.

Wijngaards Institute for Catholic ResearchThis website is maintained by the Wijngaards Institute for Catholic Research.

The Institute is known for issuing academic reports and statements on relevant issues in the Church. These have included scholars' declarations on the need of collegiality in the exercise of church authority, on the ethics of using contraceptives in marriage and the urgency of re-instating the sacramental diaconate of women.

Visit also our websites:Women Deacons, The Body is Sacred and Mystery and Beyond.

You are welcome to use our material. However: maintaining this site costs money. We are a Charity and work mainly with volunteers, but we find it difficult to pay our overheads.


Visitors to our website since January 2014.
Pop-up names are online now.



The number is indicative, but incomplete. For full details click on cross icon at bottom right.


Please, support our campaign
for women priests
Join our Women Priests' Mailing List
for occasional newsletters:
Email:
Name:
Surname:
City:
Country:
 
An email will be immediately sent to you
requesting your confirmation.

 

Vennligst, oppgi at dette dokumentet
er publisert av www.womenpriests.org!