Galaterne 3,27-28

Likeverdsprinsippet

Sett deg selv inn i Paulus sin Gresk-Romerske verden, for to tusen år siden. Dype og fundamentale skiller splitter samfunnet. Grekerne og Romerne var overbeviste om at noen mennesker var født til å være frie, mens andre var født som slaver. Kvinnene var av naturen svakere enn menn, og skapt for å tjene sine ektemenn. Selv jødene var enige i denne oppdelingen, og trodde at dette var Guds vilje. De la også til sitt eget: skillet mellom Abrahams utvalgte barn og hedningene.

Disse eldgamle fordommene med sine røtter dypt forankret i sosiale strukturer og samtidens kultur kunne ikke slettes på et blunk. Men en mann som Paulus så klart at Kristus hadde grunnlagt en totalt ny virkelighet der slike skiller ikke lenger var gyldige. I Kristus blir mennesker "født på nytt".

Slik skriver Paulus:

For dere har lagt av det gamle menneske og dets gjerninger.
og kledd dere i det nye menneske,
det som stadig fornyes etter sin skapers bilde
og lærer ham å kjenne.
Her er ikke greker eller jøde, omskåret eller uomskåret,
utlending, skyter, slave eller fri;
her er Kristus alt og i alle.

Kol. 3,9-11

For det som betyr noe, er verken å være omskåret eller uomskåret,
men å være en ny skapning. . . . .
Alle dere som er døpt til Kristus,
har kledd dere i Kristus.
Her er det ikke jøde eller greker,
slave eller fri,
mann og kvinne.
Dere er alle én, i Kristus Jesus.

Gal. 6,15; 3,27-28

Det er Kristus som har gjenopprettet den opprinnelige hensikt med skapelsen.

Legg merke til at for Paulus er det nye prinsippet bygd på dåpen. For her hadde Jesus Kristus innført et nytt radikalt skille. I den Gamle Pakt var det bare mennene som var direkte bærere av Pakten gjennom omskjæring. I Jesu kongerike er menn og kvinner likeverdige medlemmer fordi de har del i Kristus gjennom den samme dåp.

I det Gamle Testamente begynte inndelingen i ulik verdi ved fødselen.

• Hver førstefødte av hannkjønn som "åpnet sin mors liv" måtte løses ut ved et spesielt offer. Ei jente gjaldt ikke (2.Mos. 13, 11-16).
• Alle barn av hannkjønn skulle omskjæres på den åttende dag etter at de var født. Dette var en viktig betingelse for å tilhøre pakten, mer eller mindre en parallell til båpen for å tilhøre Kirken. Men det fantes ikke noe tilsvarende rituale for å innvie kvinner (1.Mos. 17, 9-14).
• Alt dette var ensbetydende med at Gud hadde inngått sin pakt med mennene, "Israels sønner". Kvinnene hadde bare inndirekte del i pakten, via sine fedre eller ektemenn.

Som sagt, i Gammeltestamentlig tid kunne ikke en kvinne opptre som en selvstendig person, uavhengig, i kraft av seg selv innen religionen.

• En religiøs ed avgitt av en kvinne var kun gyldig hvis den ble bekreftet av hennes far eller mann. (4.Mos. 30, 2-17).
• Kvinner kunne ikke bære fram offer. Deres gang til templet for å tilbe var frivillig, ikke pålagt. "Tre ganger om året skal alle menn hos deg tre fram for Herren Gud." (2.Mos. 23, 17).
• Innredningen i templet i Jerusalem begrenset til og med kvinnenes tilgan til en ytre forgård. Mens mennene kunne gå inn til "Israels forgård" som lå vendt mot det hellige sted som inneholdt brennalteret, måtte kvinnene bli utenfor i "kvinnenes forgård".

Paulus som var en erfaren skriftlærd, var meget vel klar over de revolusjonære forandringene som kom ved Kristi dåp, et sakrament han fullt ut beskriver effekten av (Rom. 6.1-23). Det er derfor viktig at han uttrykkelig beskriver den fundamentale likheten mellom menn og kvinner nøyaktig når det gjelder deres likestilte delaktighet i sakramentet. Både menn og kvinner er "kledd i Kristus".

Åpningen for at kvinner fullt ut kan ha del i det tjenende presteskap er en del av denne fundamentale likheten. For i det Gamle Testamente var presteskapet begrenset til Jøder og til Arons ætt. Ved fjerningen av rase- og klasse-skillet (Greker-Jøde; slave-fri), kunne alle ta del i Jesu presteskap. I prinsippet gjelder det samme angående skillet mellom kjønnene (mann-kvinne), som også er overvunnet, erklærer Paulus.

Hvis Paulus ikke tillot at kvinner fullt ut fikk del i det tjenende presteskap (slik vi forstår det i dag), var det, som hos Jesus selv, på grunn av det sosiale presset som gjorde at kvinner underordnet seg menn.

John Wijngaards
oversatt av Sigbjørn Rønning

Klikk her hvis du vil støtte min kampanje for kvinnelige prester.

Vennligst, oppgi at dette dokumentet
er publisert av www.womenpriests.org!