KVINNELIGE PRESTERS? JA!header

Responsive image

INNGANG

GRUNNER

MOT PAVEN?!

DEBATT

MENY

Nederlands/Vlaams Deutsch Francais English language Spanish language Portuguese language Catalan Chinese Czech Malayalam Finnish Igbo
Japanese Korean Romanian Malay language Norwegian Swedish Polish Swahili Chichewa Tagalog Urdu
------------------------------------------------------------------------------------
Woman in the Creation Stories

Kvinnen i skapelsesberetningene

Scriptural Meaning!

The literal sense Rationalizations! Intended Scope Literary Forms Meaning of a text

Det er to skapelsesberetninger i Skriften, hver av dem imponerende på sin måte, og hver av dem formidler viktig utfyllende kunnskap.

1. Mos. 1,1-2,4

Den første skapelsesberetningen, 1. Mos.1.1-2-4, forteller om universets opphav som et byggeprosjekt av Gud, Arkitekten. Verden, slik folk kjente den på den tid, det vil si; i det 4. århundre før Kristus, ble betraktet som et stort hus. Gulvet bestod av den flate jorden. Himmelen var taket. Sola, månen og stjernene var lys for dag og natt. Fisken i havet, plantene og dyrene på land og fuglene i luften ble sett på som møbler plassert der av Gud, som en matkilde.

Klimaks i Guds byggearbeid var skapelsen av menneskene. De var spesielle fordi verden ble skapt for å være deres hjem. De var også spesielle fordi de, i likhet med Gud, kunne tenke logisk og handle ansvarlig. De var avbilder av Gud.

Gud sa: ‘La oss lage mennesker i vårt bilde,
som ligner oss selv,
og la dem herske over fisken i havet,
fuglene i himmelen, feet, alle villdyr
og krypdyrene som kravler på jorden’.
Og Gud skapte mennesket i sitt eget bilde.
I Guds bilde skapte han ham.
Til mann og kvinne skapte han dem.

1.Mos 1,26-27; bokstavelig oversettelse fra Hebraisk.

Gud velsignet så menneskene og ga dem overherredømme over verden. Men Gud forventet også at de skulle huske at de bare var skapninger og at de skulle anerkjenne Skaperens herredømme. Derfor var det at Gud bygde verden på seks dager og hvilte på den syvende, for å lære menneskene at de skulle ta fri for å hvile og tilbe på Sabbaten.

MERK: Det er absolutt ingen motsetning mellom denne fortellingen og evolusjonslæren. Skapelsen lærer ikke hvordan verden ble skapt; bare det faktum at Gud skapte verden og ga den til menneskene som deres hjem. De "syv dagene" er ikke noe annet enn språklige hjelpemidler.

Fra denne fortellingen er det klart at alle mennesker er skapt i Guds bilde. Både mann og kvinne er nevnt spesielt i denne sammenheng. Så ut fra denne teksten er alle mennesker skapt likeverdi, og med like rettigheter og plikter.

Følgene av dette med hensyn til kvinnens likhet i Guds øyne gikk tapt i senere Judaisme. Mannlige jøder pleide å takke Gud tre ganger daglig for at han ikke skapte dem som en hedning, en slave eller en kvinne. ‘Velsignet være du, Herren vår Gud, universets Konge, for at du ikke har skapt meg som hedning,  . . . for at du ikke har skapt meg som slave, . . . for at du ikke har skapt meg som kvinne.’ Denne bønnen, som er en del av de 18 Velsignelser, blir lest av ortodokse Jøder den dag i dag. Siddur Tehillat Hashem, New York 1982, s.8.

Mange Kirkefedre og senere teologer gjorde også den feil at de glemte å sette pris på viktigheten av denne fortellingen.

1.Mos. 2.5 - 3.24

Den andre skapelsesberetningen lærer oss at Gud ønsket at menneskene skulle være lykkelige, men at synd har ført til ulykkelighet og lidelse (1.Mos.2.5 - 3.24). På samme måte som den første, kan ikke denne fortellingen tas som en bokstavelig beskrivelse av hvordan verden ble til og hvordan synden startet. Fortellingen er en lignelse der detaljene i den er bilder, ikke læremessige fakta.

I denne fortellingen sammenlignes vår verden med en vakker hage som Gud hadde plantet. Gud satte mennesket i hagen for å ta vare på den. Men menneskene ville være noe mer enn bare voktere; de ville være lik Gud og ha hagen for seg selv. Så Gud måtte vise dem bort fra paradiset til et sted fullt av lidelse og motgang, der de måtte klare seg selv. Men en dag skulle Gud gjenopprette vennskapet med dem.1

Merk: Forfatteren, som muligens levde i Juda kongerike i det 9. århundre før Kristus, bruker populære bilder fra den tiden, slik som Eden, livets tre, slangen som personifisering av det onde, nakenhet som et bilde på barnlig uskyld osv.

La oss nå i dette lys lese detaljene om skapelsen av menneskene.

Og Jahve Gud formet jordskapningen
av jord fra jorden

og pustet livets pust inn i hans neseborer.
Slik ble jordskapningen en levende sjel.

1. Mos. 2,7

Forfatteren ser en nær forbindelse mellom mennesket, adam, og "jord" som er adamah på Hebraisk. Menneskene er en blanding av materie og ånd, av å ha sine røtter i jorden mens de har sitt opphav i Guds skapende pust. Fordi denne jordskapningen ikke hadde noe kjønn enda, burde det på norsk kalles "det". Vi oversetter det som "jordskapning".1

På Hebraisk, er "han" og "det" samme ord; angående "jordskapning", se F.FERDER and J.HEAGLE, Partnership, Notre Dame 1989, s. 31-46.

Hensynet til Hebreaisk er også viktig i de neste avsnittene.

Jahve Gud sa, "Det er ikke godt for jordskapningen å være alene. Jeg vil lage en ledsager som ligner ham selv."

Så formet Jahve Gud alle dyrene og fuglene på himmelen. Disse førte han fram for jordskapningen for å se hva han ville kalle dem; hvert enkelt skulle ha det navnet han ga dem. Jordskapningen ga navn til alt feet, fuglene på himmelen og villdyrene. Men ingen av dem var en ledsager som lignet ham selv.

Uttrykket "ledsager som lignet ham selv" er ikke en "hjelper", en assistent, en annenrangs tjener. Det hebraiske ordet ezer betyr en virkelig partner. Skriften kaller ofte Gud vår ezer (Hosea 13,9; Sal. 33,20; 70,6; 115,9; 146,5; 2.Mos 18,4). Likeverdet er også en følge av at dyreverden ikke kan fremskaffe en slik partner. 

Og Jahve Gud lot lot en dyp søvn falle på jordskapningen.
Mens han sov, tok han en "side" av ham
og lukket gapet med kjøtt.
Så laget Jahve Gud en ‘hun-mann’
av siden han hadde tatt fra jordskapningen.
Og han førte henne til jordskapningen.

Jordskapningen  utbrøt:
"Dette er nå ben av mine ben og kjøtt av mitt kjøtt!
Hun skal kalles "manninne" fordi hun ble tatt ut fra en mann."
Og derfor er det at en mann forlater sin far og mor og holder seg til sin "manninne". Og så ble de (igjen) en kropp.

1.Mos. 2,18-24

I denne fortellingen beskriver forfatteren en vidunderlig forvandling. Det var vanlig å mene at Gud handlet med menneskene mens de var i slik "dyp søvn". For eksempel inngikk Gud en pakt med Abraham mens han var i en slik dyp søvn. (1.Mos. 15.12-21). Han lot folk se visjoner og drømmer mens de var i en slik tilstand. (Job 4,13; 33,15; Daniel 8,18; 10,9).

I denne tilstand, mens jordskapningen var i dyp søvn, var det at Gud delte jordskapningen i to deler. Denne tolkningen av teksten følger av den korrekte oversetting av  tsêlao.Tsêlao betyr ikke "ribben" men "side"; slik som:

  • åssiden (2. Samuel 16,13);
  • sidene på tabernaklet (2.Mos. 26,20-35);
  • sidene på alteret (2.Mos 27,7);
  • dørfløyene (-sidene) som kunne svinges (1 Kong. 6,34);
  • også "siderommene" i Tempelbygningen (Esek. 41,5-26).

Faktisk er ikke ordet  tsêlao oversatt med "ribben" noe annet sted i skriften.

For en dypere drøfting, les: L.ARNALDICH, ‘La Creacion de Eva’, Sacra Pagina 1 (1959) s. 346-357; J.J.O’ROURKE, ‘Early and Modern Theologians and Eve’s Formation from Adam’, Sciences Ecclésiastiques 13 (1961) s. 427-435; J.DE FRAINE, Genesis, Roermond 1963, s. 50-51; Ph.TRIBLE, ‘Eve and Adam: Genesis 2-3’, in Womanspirit Rising, New York 1979, s. 74-83.

Hva betyr så dette verset i Skriften?

Bildet forfatteren har i tankene blir klart hvis vi plasserer fortellingen hans ved siden av andre gamle skapelsesberetninger. Ifølge disse var det første mennesket androgynt, det vil si: han/det var mann og kvinne samtidig. 

Det/hun/han hadde to ansikter, som så i hver sin retning, det hadde fire hender og gikk med fire føtter. For å lage de to kjønnene delte Skaperen Gud mennesket i to halvdeler, og ga hvert av dem et ansikt, to armer og to føtter.

En fullstendig nedtegnelse av denne skapelsesberetningen kan finnes hos PLATON (428-348 f.Kr.) i hans Symposion kap.14-16. Historien var også kjent for Jødene og ofte forbundet med skapelsesberetningen av rabbinerne; se R.GRAVES og R.PATAI, Hebrew Myths. The Book of Genesis, London 1965, s. 65-69.

Dette ser ut til å være bildet skriftforfatteren har i tankene. Gud lar jordskapningen falle i en ekstatisk søvn. Gud deler så skapningen i to like halvdeler: en mann og en kvinne. På hebraisk er ordene i slekt: Mann heter ish; kvinne ishshah Med rette kan mannen utbryte at kvinnen er ben av hans ben og kjøtt av hans kjøtt. For de er virkelig like og trenger hverandre for igjen å bli en fullstendig kropp.

Straffen for Synd (1.Mos 3,1-24)

Den andre halvdelen av denne historien, som gjelder menneskenes fall i synd, forandrer ikke dette bildet av likeverd mellom mann og kvinne. Både mannen og kvinnen tar del i opprøret mot Gud. Begge føler skyld og skam. Og begge rammes av motgang som straff. Teksten nevner spesielle eksempler på typiske menneskelige problemer: en manns slit for å drive jordbruk i fiendlig jord, en kvinnes smerte når hun føder barn, og mannens dominans.

Til kvinnen sier Gud:

Jeg vil mangedoble din smerte når du føder barn.
Du skal føde dine barn i smerte.
Du skal lengte etter din mann,
men han vil være herre over deg.’

1.Mos. 3,16

Dette må ikke oppfattes som en tillatelse for menn til å herske over sine koner. Det er en bekreftelse av fakta. Det fastslår konsekvensene av synd. I en perfekt verden ville ikke mennene behøve å dyrke sine avlinger i tørke, sykdommer og gresshopper. I den samme perfekte verden, ville ikke kvinnene hatt smerte når de fødte eller bli tyrannisert av sine menn. Videre lover teksten at de skal få komme tilbake til bedre tilstander når kvinnens avkom hadde vunnet seier over det onde (1.Mos. 3,15).

Den andre skapelsesberetningen bekrefter derfor det vi har sett i den første. Menneskene er skapt i Guds bilde; de er Guds egen pust fanget i materie. Menn og kvinner er likeverdige partnere, betrodd den oppgave å passe på denne verden. Hvis mangel på likeverd har sneket seg inn i det menneskelige samfunn, er ikke dette ifølge Guds hensikt, men det er konsekvenser av menneskenes synd.

Se også tolkningen av skapelsesberetningene og bruken av deres tekster og tilhørende rabbinske tradisjoner i det Nye Testamente av Cora E. Cypser, ‘The Perennial Problem of Sin’.

John Wijngaards
oversatt av Sigbjørn Rønning

Drop me a line! Klikk her hvis du vil støtte min kampanje for kvinnelige prester.

Wijngaards Institute for Catholic ResearchThis website is maintained by the Wijngaards Institute for Catholic Research.

The Institute is known for issuing academic reports and statements on relevant issues in the Church. These have included scholars' declarations on the need of collegiality in the exercise of church authority, on the ethics of using contraceptives in marriage and the urgency of re-instating the sacramental diaconate of women.

Visit also our websites:Women Deacons, The Body is Sacred and Mystery and Beyond.

You are welcome to use our material. However: maintaining this site costs money. We are a Charity and work mainly with volunteers, but we find it difficult to pay our overheads.


Visitors to our website since January 2014.
Pop-up names are online now.



The number is indicative, but incomplete. For full details click on cross icon at bottom right.


Please, support our campaign
for women priests
Join our Women Priests' Mailing List
for occasional newsletters:
Email:
Name:
Surname:
City:
Country:
 
An email will be immediately sent to you
requesting your confirmation.

 

Vennligs, oppgi at dette dokumentet
er publisert av www.womenpriests.org!