KVINNELIGE PRESTERS? JA!header

Responsive image

INNGANG

GRUNNER

MOT PAVEN?!

DEBATT

MENY

Nederlands/Vlaams Deutsch Francais English language Spanish language Portuguese language Catalan Chinese Czech Malayalam Finnish Igbo
Japanese Korean Romanian Malay language Norwegian Swedish Polish Swahili Chichewa Tagalog Urdu
------------------------------------------------------------------------------------
Bible, liturgy concur: women were there

Bibel og liturgi sier det samme:
Det var kvinner der

av Marjorie Reiley Maguire

National Catholic Reporter, 5. Juni 1998; her gjengitt med forfatterens tillatelse.

Marjorie Reiley Maguire er teolog og advokat i Milwaukee.

Den mest tungtveiende grunnen Vatikanet har for å nekte å ordinere kvinner, er Jesu eksempel. Jesus innstiftet ordinasjonens sakrament ved det Siste Måltid, slik lyder argumentet, bare for 12 apostler.

Men sett nå at de 12 mannlige apostlene ikke var de eneste etterfølgerne av Jesus ved det Siste Måltid. Kan utestengelsen av kvinner fra Hellige Ordener da være berettiget?

Nylig var det et ord jeg aldri før har lagt merke til i Messen, som fikk meg til å se på skriften og tradisjonen på en ny måte når det gjelder det Siste Måltid. Min konklusjon er at det har vært den vanlige og vedvarende lære fra kirken, slik vi finner det i skriftene og i kirkens liturgiske tradisjon, at både Jesu disipler og apostler var tilstede ved det Siste Måltid. Videre synes det overveldende klart at noen av disse disiplene var kvinner.

Selv om jeg har vært tilstede i Messen i over 50 år, hørte jeg nylig, som om det var første gang, celebranten si ved konsekrasjonen, "I den natt han ble forrådt, sa Jesus til sine disipler ...". Jeg kunne ha sverget på at det ordet alltid hadde vært apostler. I alle andre sammenhenger, hvis jeg hadde merket at presten brukte ordet disipler ved konsekrasjonen, ville jeg ganske enkelt ha antatt at presten brukte inklusiv tale. Men på denne spesielle søndagen, var celebranten min lokale erkebiskop, og jeg vet at erkebiskoper ikke klusser med ordene i Konsekrasjonen. Derfor visste jeg at disipler måtte være det offisielle ordet.

Hvis de fleste katolikker tar seg tid til å repetere disse innvielsesordene for seg selv, vil de naturligvis innse at det er disipler. Men om jeg spør en prest, en teologisk utdannet Katolikk som er nyomvendt med lite teologisk erfaring, vil deres raske, ureflekterte antakelse være at ordene som brukes i Messen er apostler. Det ser ut til at de fleste Katolikker har hørt det som kunstnere har trenet oss til å høre i deres billedlige framstillinger av det Siste Måltid, når de viser Jesus som sitter til bords med 12 menn. Men skriften og tradisjonen støtter ikke tanken om at det var kun 12 mannlige apostler ved det Siste Måltid.

supper DET SISTE MÅLTID av Bohdan Piasecki.
Klikk her eller i bildet for større bilde.

Skriftlærde kan fortelle oss at den tidligste nedskriving av Jesu ord ved det Siste Måltid er i St. Paulus brev til Korinterne, 1.Kor.11.23-26, som de lærde sier ble skrevet omkring 57 A.D. Men St. Paulus gir oss ingen detaljer om hvem som var tilstede ved det Siste Måltid. Han gjengir bare Jesu ord.

Matteus, Markus og Lukas begynner alle sin historie om det Siste Måltid ved å fortelle oss at Jesus ønsket å dele Påskemåltidet med disiplene. Vi merker oss at evangelistene ikke sier at Jesus ønsket å dele Påskemåltidet med apostlene eller de tolv, selv om alle tre skribentene kjente til og brukte disse ordene i evangeliene. Alle tre evangelistene forteller oss at Jesus faktisk delte Påskemåltidet med sine disipler.

Mans alle tre evangelistene sier at Jesu disipler var tilstede ved det Siste Måltid, angir de også den spesielle plass apostlene hadde. I Matteus og Lukas ligger Jesus ved bordet sammen med de Tolv. I Markus ankommer Jesus med de Tolv. Markus sier ikke uttrykkelig at bare de Tolv var ved Jesu bord, men Markus kan leses som om han antyder det.

Det er tydelig vis ut fra detaljen om at de Tolv var ved Jesu bord at det utviklet seg en antagelse om at Jesus feiret sitt Siste Måltid bare med de 12 apostlene. Selv om noen skriftlærde i dag ville mene at forestillingen om en indre kjerne av etterfølgere som bestod av de Tolv er uhistorisk, er det viktige å merke seg i denne sammenhengen at evangeliene ikke begrenser deltagelsen ved det Siste Måltid bare til denne gruppen.

Ved et nærmere studie, synes det som hensikten med denne detaljen om hvem som var ved Jesu bord er å vise at forræderen kom fra Jesu indre sirkel, fra dem som delte samme bord og dyppet brødet i samme fat som Jesus. Hvis evangelistene ga oss denne detaljen for å fortelle at bare de Tolv var tilstede ved det Siste Måltid, ville det ikke være noe fornuft i at de tre evangelistene brukte ordet disipler helt i begynnelsen av historien for å beskrive hvem som var tilstede ved Påskemåltidet. Og videre ville det ikke vært nødvendig for Matteus og Lukas å nevne at Jesus delte bord med de Tolv, hvis det var klart de Tolv var de eneste som var i rommet.

Umiddelbart etter avsnittet om hvem som satt ved Jesu bord, gjengir de tre evangelistene Jesu ord over brødet og vinen for oss. Matteus er den eneste evangelisten som gir et direkte svar på spørsmålet om Jesus sa de eukaristiske ord til alle disiplene eller bare til de Tolv ved sitt bord. Ved å bruke omtrent de samme ordene som ved konsekrasjonen av Messen, fastslår Matteus uttrykkelig at Jesus sa disse ordene over brødet til sine disipler (Matt.26.26), mens Markus og Lukas er mer uklar, men ingen utelukker disiplene klart.

Selv om Johannes evangelium ikke gjengir innstiftelsen av nattverden, har det ikke noen lang beretning om det Siste Måltid. På samme måte som de tre andre evangelistene, støtter også Johannes tanken om at det var andre disipler der i tillegg til de Tolv i rommet. I hans fortelling om måltidet, bruker Johannes bare ordet disipler, aldri apostler eller de Tolv. Jesus vasker disiplenes føtter. Han deler mat med sine disipler. Og han holder sin avskjedstale til disiplene. Johannes sier ikke en gang at Jesus delte sitt bord med de Tolv, men Johannes forteller historien om at forræderen var den som Jesus ga brødet til fra sitt bord.

Johannes evangelium har en interessant detalj, som ytterligere støtter argumentet om at andre disipler utenom de Tolv var tilstede. I Jesu avskjedstale sier Johannes at "Judas, ikke Iskariot" stilte Jesus et spørsmål (Joh.14.22). Denne personen kunne godt ha vært en disippel som ikke var blant de Tolv.

I tillegg til historiene i evangeliene, er det også to andre historier i det Nye Testamente som synes å bevise at Jesus feiret det Siste Måltid med flere av sine disipler enn bare de 12 apostlene. Ap.gj. 1.15-26 forteller oss at etter Jesu Himmelfart, foreslo Peter at de skulle innsette en annen apostel for å ta Judas sin plass. "... som var sammen med oss hele den tid Herren Jesus gikk inn og ut blant oss, fra han ble døpt av Johannes og til den dag han ble tatt opp fra oss." Med dette som utgangspunkt er det meget usannsynlig at denne personen ikke hadde vært tilstede ved det Siste Måltid. Det ble foreslått to kandidater som oppfylte denne beskrivelsen. Derfor må i det minste to andre disipler utenom de Tolv ha vært tilstede ved det Siste Måltid.

Evangeliets fortelling om da Jesus viste seg for de to disiplene på veien til Emmaus viser enda tydeligere at det var andre disipler utenom de Tolv tilstede ved det Siste Måltid. Lukas plasserer hendelsen til den dagen da Jesus stod opp, Påskesøndag, tre dager etter det Siste Måltid. De to Emmausdisiplene skjønner at deres reisefelle er Jesus når de gjenkjenner han "da han brøt brødet". Uttrykket får mening bare hvis de to disiplene hadde vært tilstede ved det Siste Måltid bare noen dager tidligere. Vi vet at disse to disiplene ikke var blant de Tolv fordi Lukas gir oss navnet på den ene av dem og fordi historien slutter med å fortelle oss at de dro tilbake til Jerusalem samme dag og fortalte til "de Elleve" hva som hadde skjedd.

Noen lærde har antydet at Emmausdisippelen vi ikke kjenner navnet på var en kvinne. De antyder at det var en mann og hans kone som reiste til Emmaus. Hvis det er tilfelle, ville det være et direkte bevis i skriften på at kvinner var blant disiplene som var tilstede ved det Siste Måltid.

Skriftens sannhet om at både disiplene og apostlene var tilstede ved det Siste Måltid er blitt bevart i kirkens tradisjon fra den tidlige Kristenhet. De gamle liturgitekstene viser dette, og liturgien er hovedbæreren som bringer kirkens tradisjon videre.

Den tidligste form for liturgi som inneholder innvielsesordene er Anaphora av Basil fra Caesarea fra omkring 357 A.D. Den bruker begge ordene, disipler og apostler. Den sier at Jesus "tok brød, velsignet, helliget, brøt og ga det til sine hellige disipler og apostler ..." Dette er den samme formuleringen som brukes i dag av den Koptiske og Ortodokse kirke i St. Basils Liturgi og av den Ortodokse kirke i dens vanlige liturgi av St. Johannes Krysostum.

På samme måte brukte den første fullstendige liturgi bare ordet disipler ved Konsekrasjonen. Mens denne liturgien synes å ha kommet fra kirken i Antiokia, blir den tilskrevet St. Clement fra Rom. Liturgien er bevart i Bok 8 i De Apostoliske Konstitusjoner, som ble samlet omtrent i det fjerde århundre. Ved Konsekrasjonen sier denne liturgien at Jesus brøt brødet "og gav det til sine disipler." Siden den liturgien også bruker ordet apostler andre steder, må bruken av ordet disipler ved Konsekrasjonen ha vært med hensikt.

De tidligste versjonene av Messen i det Romerske Rituale spores tilbake til St. Ambrosius sine arbeider, som bruker både apostler og disipler i sin versjon av ordlyden i Konsekrasjonen. I hans prekener, som er samlet i et verk kalt De Sacramentis, siterer Ambrosius fra den tids Kanones, som sier at Jesus tok brødet og "ga det når det ble brutt til sine apostler og disipler." Kanonen sa også at Jesus tok begeret og "ga det til sine apostler og disipler."

Liturgiens historie viser med andre ord at den overveldende tro i hele den Kristne kirke er at Jesus sa ordene ved det Siste Måltid både til sine disipler og apostler. Selv den Romerske Kirke, som bruker bare det ene ordet, bruker ordet disipler, ikke apostler.

Mens jeg ikke har funnet noen test som viser at kvinner var blant disiplene ved det Siste Måltid, gjør beviset på at Jesu disipler var tilstede noe meget viktig for debatten om kvinners ordinasjon. Det setter spørsmål ved bevisbyrden.

Hvis de 12 apostlene var de eneste ved det Siste Måltid med Jesus, slik vi har antatt i 2000 år, da ville Vatikanet med berettigelse legge bevisbyrden på dem som hevder at kirken har autoritet til å ordinere kvinner. Men, hvis Jesu disipler også var tilstede ved det Siste Måltid og de eukaristiske ord og Jesu oppdrag om å "gjøre dette til minne om meg," da flyttes bevisbyrden over til dem som vil hevde at det ikke var noen kvinner blant disiplene som var der. Det synes å være et umulig argument å hevde.

Det er umulig å nekte for at kvinner er medregnet blant Jesu disipler i evangeliene. En kvinnelig disippel, Martha, presenteres når hun bekjenner sin tro på Jesus som ligner på Peters berømte trosbekjennelse, som førte til at Jesus bygde sin kirke på Peter. Skulle ikke så Martha ha vært en av disiplene som var invitert til det Siste Måltid? Jesu kvinnelige disipler var utvilsomt tilstede i Jerusalem ved den til det Siste Måltid ble holdt, siden de var der dagen etter og fulgte ham til Golgata mens de mannlige disiplene gjemte seg. Kvinner var de første som så Jesus etter hans oppstandelse. Det er utenkelig at Jesus ikke skulle ha invitert disse kvinnene, spesielt sin mor og Maria Magdalena, til å være sammen med seg ved hans Påskemåltid, hvis han inviterte flere enn de 12 apostlene. Og dessuten var både menn og kvinner, Jesu mor inkludert, tilstede i det øvre rom på Pinsedag, da Den Hellige Ånd kom over dem alle, menn og kvinner på samme vis. Hvis Jesus hadde valgt å ikke ha kvinner tilstede blant sine mange disipler i det øvre rom ved det Siste Måltid, er det ikke sannsynlig at Jesus heller ikke ville ha sendt Den Hellige Ånd ned over de som var i det øvre rom på en tid da kvinner var tilstede?

Kan bevaringen av ordet disipler i evangelienes fortellinger om det Siste Måltid og den eukaristiske liturgi opp gjennom tidene være Den Hellige Ånds måte å bevare Jesu opprinnelige hensikt levende til Guds tid for ordinering av kvinner kom?

I stedet for å se på spørsmålet om kvinners ordinasjon som et tema som har kommet fram bare for å møte behovene til moderne feminister, er det ikke mulig at det er et tema som har kommet fram under ledelse av Den Hellige Ånd for å møte behovene både hos kvinner og menn i kirken i den moderne verden, der spørsmålet om kvinnens plass til slutt har kommet til overflaten og ikke vil forsvinne?

Kanskje jubileumsåret 2000 kunne bli tiden for en ny begynnelse i kirken angående dette emne?

Les også artikkelen av Suzanne Tunc: Fellesskapsmåltider.

John Wijngaards
oversatt av Sigbjørn Rønning

Drop me a line! Klikk her hvis du vil støtte min kampanje for kvinnelige prester.

Wijngaards Institute for Catholic ResearchThis website is maintained by the Wijngaards Institute for Catholic Research.

The Institute is known for issuing academic reports and statements on relevant issues in the Church. These have included scholars' declarations on the need of collegiality in the exercise of church authority, on the ethics of using contraceptives in marriage and the urgency of re-instating the sacramental diaconate of women.

Visit also our websites:Women Deacons, The Body is Sacred and Mystery and Beyond.

You are welcome to use our material. However: maintaining this site costs money. We are a Charity and work mainly with volunteers, but we find it difficult to pay our overheads.


Visitors to our website since January 2014.
Pop-up names are online now.



The number is indicative, but incomplete. For full details click on cross icon at bottom right.


Please, support our campaign
for women priests
Join our Women Priests' Mailing List
for occasional newsletters:
Email:
Name:
Surname:
City:
Country:
 
An email will be immediately sent to you
requesting your confirmation.

 

Vennligst oppgi at dette dokumentet
er publisert av www.womenpriests.org!