KVINNELIGE PRESTERS? JA!header

Responsive image

INNGANG

GRUNNER

MOT PAVEN?!

DEBATT

MENY

Nederlands/Vlaams Deutsch Francais English language Spanish language Portuguese language Catalan Chinese Czech Malayalam Finnish Igbo
Japanese Korean Romanian Malay language Norwegian Swedish Polish Swahili Chichewa Tagalog Urdu
------------------------------------------------------------------------------------
Anti-Gnostic Measures against Women

1 Timoteus 2,11-15

Scriptural Meaning!

The literal sense Rationalizations! Intended Scope Literary Forms Meaning of a text

Anti-Gnostiske tiltak mot kvinner

Det er nå alminnelig akseptert av bibellærere at Pastoralbrevene, 1. og 2. Timoteus og Titus, er blitt forfattet av en av Paulus sine disipler som skrev i denne apostelens navn for å vise at han stod i samme tradisjon. Datert ca. 100 e.Kr. muligens fra Lilleasia eller Hellas.

Hovedtemaet i 1. Tim. er å motarbeide innflytelsen av Gnostisk lære.

Den gnostiske lære var en blanding av hellenistisk og jødisk opprinnelse. Gnostisk vranglære innebærer dualisme, forakt for det materielle, avhengigheten av kunnskap (=åndelig erfaring), ikke tro, som vei til frelse, hemmelig lære som er bare for en liten elite og restriktiv lære angående seksuell praksis.

Beskyldningene som forfatteren kommer med er hovedsakelig sentrert omkring "tale" og "lære".

  • Han advarer mot “tomt snakk” (I Tim. 1,6);
  • ukyndige lærere i loven (1 Tim. 1,7;
  • “ugudelige myter” (1 Tim. 4,7);
  • “ugudelig og tomt snakk...” (1 Tim. 6,20-21);
  • se også: “krangel og diskusjon” (2 Tim. 2,14);
  • “ tomt snakk” (Titus 1,10);
  • “...strid og krangel om spørsmål i loven skal du vende deg bort fra ...” (Titus 3,9).

Gnostisk lære angikk både menn og kvinner, for vi leser ut fra bibelforfatterens klager "...at mennene ... uten vrede og trette" (1. Tim.2.8) og om "frafall eller bespottelig tale blant kvinnene" (1. Tim. 5.13-15). Men det ser ut som forfatteren er mest opptatt av kvinnene. I Gnostiske kretser var kvinnene opphøyd og glorifisert som "foretrukne instrumenter for åpenbaring" og feminine bilder ble fritt brukt om Gud og hans/hennes utstråling.

Tekstene om kvinnens "taushet i møtene" (1. Tim. 2.11-15) bør leses i denne sammenheng.

Les: P. W. BARNETT, ‘Wives and Women’s Ministry’ (I Tim. 2:11-15): Evangelical Quarterly 61 (1989) 225-238; B. BARRON, ‘Putting Women in Their Place: I Timothy 2 and Evangelical Views of Women in Church Leadership’: Journal of the Evangelical Theological Society 33 (1990) 451 459; A. L. BOWMAN, ‘Women in Ministry: An Exegetical Study in I Timothy 2:11-15’: Biblical Studies 149 (1992) 193-213; R. FALCONER, ‘I Timothy 2,14.15. Interpretative Notes’: Journal of Biblical Literature 60 (1941) 375 - 379; S.E.FIORENZA, In Memory of Her, SCM, London 1994); G. P. HUGENBERGER, ‘Women in Church Office: Hermeneutics or Exegesis? A Survey of Approaches to I Timothy 2 :8-15’: Journal of the Evangelical Theological Society 35 (1992) 341-360, H. HUIZENGA, ‘Women, Salvation and the Birth of Christ: A Reexamination of I Timothy 2:15’: Studies in Biblical Theology 12 (1982) 17-26; S. JEBB, ‘Suggested Interpretation of I Timothy 2,15’: Evangelical Theology 81 (1969/70) 221-222; C. S. KEENER, Paul, Women and Wives. Marriage and Women’s Ministry in the Letters of Paul (Peabody, Mass. 1992); D. R. KIMBERLEY, ‘I Timothy 2:15: A Possible Understanding of a Difficult Text’: Journal of the Evangelical Theological Society 35 (1992) 481 486; G. W. KNIGHT, ‘AUTHENTEO in Reference to Women in I Timothy 2.12’: New Testament Studies 30(1984) 143-157; S. L. LOVE, ‘Women’s Roles in Certain Second Testament Passages: A Macrosociological View’: Biblical Theology Bulletin 12 (1987) 50-59; A.-M. MALINGREY, ‘Note sur l’exegese de I Timothy 2,15’: Studia Patristica X11 (ed. E. A. Livingstone) (Berlin 1975) 334-339; D.J. Moo, ‘I Timothy 2:11-15: Meaning and Significance’: Trinidad Journal of New Testament Studies I (1980) 62-83; C. D. OSBURN, ‘AUTHENTEO ( I Timothy 2: 12)’: RestQuarterly 25 (1982) 1-12; A. PADGETT, ‘Wealthy Women at Ephesus. l Timothy2:8-15 in Social Context’: Interpretation 41 (1987) 19-31; PH. B. PAYNE, ‘Libertarian Women in Ephesus: A Response to Douglas J. Moo’s article, ,, I Timothy 2: 11 - 15: Meaning and Significance’: Trinidad Journal of New Testament Studies 2 (1981) 169-197; G. N. REDEKOP, ‘Let the Women Learn: I Timothy 2 :8-15 Reconsidered’: Studies in Religion 19 (1990) 235-245; R. R. RUETHER, ‘Women and ecclesiastical Ministry in historical and social perspective’: Concilium 12 (1976) 17-23; A. D. B. SPENCER, ‘Eve at Ephesus (Should women be ordained as pastors according to the First Letter to Timothy 2:11-15?)’: Journal of the Evangelical Theological Society 17 (1974) 215-222; V.C. STICHELE, ‘Is Silence Golden? Paul and Women's Speech in Corinth’, Louvain Studies 20 (1955) 2-3.

Gjennomgang av 1. Tim. 2,11-15

“En kvinne skal ta imot læren i taushet; hun skal underordne seg.” (vers 11)

Hvem skulle kvinnene underordne seg under? Siden dette objektet ikke er spesifisert i dette verset, er det upassende å anta at menn (generelt) er objektet. Da brevet er skrevet for å advare kvinner mot å underkaste seg falske lærere, "synes formaningen om å underordne seg når de tar imot læren å bety lære fra sanne lærere" (Redekop; Padgett). “På samme måte som at kvinner (Titus 3:5), barn (1 Tim. 3:4), og slaver (Titus 2:9) må underordne seg i sitt hus, ... slik at fellesskapet (spesielt kvinner i vårt tilfelle), ikke skulle ha forakt for sine ledere.” (Fiorenza, s.289).

“Jeg tillater ikke en kvinne å opptre som lærer, heller ikke å være herre over mannen; hun skal være stille.” (vers 12)

Det er ingen tvil om det faktum at forfatteren av 1. Tim. hadde gitt et forbud som forbød kvinner å lære eller ha autoritet i hans kristne forsamling.
Men hovedspørsmålet blir: var dette bare et lokalt og midlertidig forbud, eller en universell norm gitt under inspirasjon som gjaldt all framtid?
Vi kan konkludere med at det bare var et midlertidig og lokalt forbud ut fra følgende momenter:

  1. Når verbet "å tillate" (epitrepsein) brukes i det Nye Testamente, refererer det til en spesiell tillatelse i en spesiell sammenheng. (Matt. 8,21; Mark. 5,13; Joh. 19,38; Ap.gj. 21,39-40; 26,1; 27,3; 28,16; 1 Kor. 16,7; osv.) Videre indikerer bruken av indikativ tidsform en umiddelbar sammenheng. Den korrekte oversettingen er derfor: “På dette tidspunkt tillater jeg ikke" (Spencer; Hugenberger); “Jeg har bestemt at på det nåværende tidspunkt får ikke kvinner lære eller ha autoritet over menn” (Redekop; se også Payne).
  2. Vi vet med sikkerhet at Paulus tillot kvinner å tale profetisk i forsamlingen (1 Kor. 11,5). Kvinner fungerte som diakonisser i Kirken. Vi vet derfor at kvinner talte i forsamlingene. 1. Tim. 2,12 er et unntak, en senere regel for å imøtekomme en spesiell trussel.
  3. Den umiddelbare grunnen til forbudet var faren for gnostisk lære som på den tiden hovedsakelig gjaldt kvinner. Å utvide dets hensikt til å gjelde som en permanent norm til alle tider går ut over den “bokstavelige betydning” av teksten og det tilsiktede omfang fra bibelforfatterens side.

Den totale betydningen av dette verset er derfor: “Inntil kvinner har lært det de behøver for å fatte den fulle betydning av den sanne lære, skal de ikke undervise eller ha autoritet over menn” (Redekop)

“For Adam ble skapt først og så Eva. (vers 13)
Og Adam ble ikke forført, men kvinnen lot seg forføre og brøt budet. (vers 14)
Men hun skal bli frelst, igjennom sin barnefødsel, så sant hun holder fast ved tro, kjærlighet og helliggjørelse og lever som det sømmer seg.” (vers 15).

Det er klart at disse verdsene ikke er klart gjennomtenkte teologiske påstander. Fordi de, ærlig talt, ikke er fornuftige. Hvis Eva skal underkaste seg Adam fordi hun ble skapt senere, skulle Adam og Eva underkaste seg dyrene som ble skapt først. Og videre, ifølge den første skapelsesberetningen, ble Adam og Eva skapt samtidig. “Gud skapte mennesket, til mann og kvinne skapte han dem” (1. Mos. 1,27). Og Adam ble også forført på samme måte og ble like skyldig, det sier fortellingen klart (1.Mos. 3,17-19). Smerte ved fødselen og det å bli dominert av sine menn ble sett på som straffen for Eva (1.Mos. 3,16), men kvinnens seier over det onde (1.Mos 3,15) utelates av forfatteren. Er dette tungtveiende læremessige utsagn?

Hvorfor siterte forfatteren av 1. Tim. den andre skapelsesberetning så klossete for å understreke sin mening? Det er ingen tvil om at “bruken av 1.Mos. for å lære kvinner en leksjon var vanlig blant jødiske utleggere” (Witherington). Men Gnostikerne brukte også skapelseshistorien. Disse versene kan gjerne ha vært “en polemikk rettet mot flere misforståelser angående Adam og Eva” (Hugenberger). “I Efesus kjemper evangeliet med Gnostisk-influerte kvinner som utbasunerte en feministisk nytolkning av Adam og Eva som en presidens for deres egen åndelige overlegenhet og autoritet” (Barron).

Polemikken mot Gnostiske lærere kan avdekke forfatterens virkelige hensikt. I 1.Mos ble Eva forført av slangen og falt i synd, i Efesus ble noen kvinner forført av falske lærere, og på den måten falt i synd. Fordi det ifølge 1. Tim. 2,14 legges vekt på det faktum at Adam ikke var den første som ble forført, viser dette sammenhengen brevet ble skrevet i. Dvs. kvinnene er de som forårsaket problemet. Derfor imøtegår forfatteren av 1.Tim. en spesiell situasjon.

Det er mulig at det bare var forfatterens patriarkalske fordommer mot kvinner, mer enn den Gnostiske sammenhengen, som forårsaket hans nokrå anti-feministiske utbrudd. Og i tilfelle er det enda mer grunn til ikke å ta denne oppstykkede og klossete tolkingen av skapelseshistorien som høytidelig og definert lære.

Disse versene om Adam og Eva er typisk rasjonalisering, det vil si: argumentasjoner tatt på sparket for å understreke noe en vil ha sagt. De kunne bare oppfattes riktig innen den sammenhengen den lyttende forsamlingen var i, og hadde derfor et begrenset omfang.

Tragedien er at disse versene i utstrakt grad ble brukt i senere tradisjon for å rettferdiggjøre samtidens fordommer mot kvinner. De skulle bevise ut fra de inspirerte skriftene at Gud ville at kvinner skulle underkaste seg menn og at de er mer utsatt for fristelser og forførelse.

Se også tolkingen av skapelsesberetningene i 1. Mos. og bruken av tekstene og tilhørende rabbinsk tradisjon i det Nye Testamente av Cora E. Cypser, ‘The Perennial Problem of Sin’.

John Wijngaards
oversatt av Sigbjørn Rønning

Drop me a line! Klikk her hvis du vil støtte min kampanje for kvinnelige prester.

Wijngaards Institute for Catholic ResearchThis website is maintained by the Wijngaards Institute for Catholic Research.

The Institute is known for issuing academic reports and statements on relevant issues in the Church. These have included scholars' declarations on the need of collegiality in the exercise of church authority, on the ethics of using contraceptives in marriage and the urgency of re-instating the sacramental diaconate of women.

Visit also our websites:Women Deacons, The Body is Sacred and Mystery and Beyond.

You are welcome to use our material. However: maintaining this site costs money. We are a Charity and work mainly with volunteers, but we find it difficult to pay our overheads.


Visitors to our website since January 2014.
Pop-up names are online now.



The number is indicative, but incomplete. For full details click on cross icon at bottom right.


Please, support our campaign
for women priests
Join our Women Priests' Mailing List
for occasional newsletters:
Email:
Name:
Surname:
City:
Country:
 
An email will be immediately sent to you
requesting your confirmation.

 

Vennligst, oppgi at dette dokumentet
er publisert av www.womenpriests.org!