KVINNELIGE PRESTERS? JA!header

Responsive image

INNGANG

GRUNNER

MOT PAVEN?!

DEBATT

MENY

Nederlands/Vlaams Deutsch Francais English language Spanish language Portuguese language Catalan Chinese Czech Malayalam Finnish Igbo
Japanese Korean Romanian Malay language Norwegian Swedish Polish Swahili Chichewa Tagalog Urdu
------------------------------------------------------------------------------------
Meals of the Community

Fellesskapsmåltider

av Suzanne Tunc

Kapittel IV fra Des Femmes aussi Suivant Jésus, Desclée de Brouwer, Paris 1998, s. 69-77.
Oversatt til engelsk av John Wijngaards, videre til norsk av Sigbjørn Rønning,
her gjengitt med forfatterens tillatelse.

Evangeliene sier ikke noe helt tydelig om Jesu deltakelse i måltidene han hadde med de tolv apostlene. Men la oss lese noen av tekster nøyere...

Jesu måltider med menneskene han forkynte til

Dyktige teologer er overbevist om at man kan se ut fra noen enkelte hendelser i evangeliene at andre disipler enn de tolv var tilstede ved Jesu måltider.

Jeremias skrev følgende i 1972:

“Ifølge Mark. 14 og Matt.26.20, var Jesus omgitt av sine tolv disipler ved det siste måltid. Men vi kan ikke ut fra dette uten videre konkludere at kvinnene som nevnes i Mark. 15.40 og Luk. 23.49-55 hadde blitt utestengt. En orientalsk tekst tillater ikke denne type argumentasjon ut fra taushet. Vi kan heller ikke legge for mye vekt på det faktum at beskrivelsen av hvem som var tilstede ved måltidet (Jesus og de tolv) slik det nevnes i Mark. 14.17 ikke er nevnt andre steder i evangeliene: det er klart en ren tilfeldighet. På den annen side, er det nesten sikkert at Jesus i sin forkynnertjeneste hadde for vane å innta sine måltider sammen med den store sirkel av dem som lyttet til ham. Dette kan vi se ut fra den advarselen som gis til hyklerne, at det ikke ville tjene dem til noen fordel at de kunne hevde å ha spist ved samme bord som Jesus da han forkynte i landet deres (Luk. 13.26-). Markus forteller at Jesus ganske ofte var så presset av folkemengden rundt seg at det var umulig for ham å få seg mat (Mark.3.20, 6.31). Ofte, og spesielt på sabbater (Mark. 1.29-31, Luk. 14.1), ble Jesus invitert til måltider sammen med andre deltakere (Mark. 14.3, Luk.7.36, 11.37, Joh. 2.1-11). Av og til var han selv vert for de inviterte gjestene (Luk. 15.1-, se også Joh. 1.39). Ved en anledning hadde han til og med et stort antall inviterte gjester (Mark. 2.15). Beskrivelsen av Jesus som "en storeter og vindrikker, tolleres og synderes venn" (Matt.11.19) bekrefter det faktum at han ofte spiste sine måltider i store grupper. Ofte mens han reiste omkring, var det ganske naturlig for Jesus å innta sine måltider omgitt av sine disipler og tilhengere... (Mark. 6.32-44, 8.14, Joh. 4.8.31, 21.12).

Joachim Jeremias, The Eucharistic Words of Jesus, London 1966, pp. 46-47.

DET SISTE MÅLTID av Bohdan Piasecki.
Klikk her eller i bildet for forstørret utgave.

Jeg har gjengitt disse tekstene i sin helhet fordi det gir en innsikt i Jesu livsstil i Galilea og under hans reiser, enten han reiste gjennom naboprovinser eller var på vei til Jerusalem. Jeremias snakker om måltidene med hans disipler og tilhengere. Kvinnene som fulgte Jesus var også hans disipler, og de deltok følgelig også i måltidene. Det er sant at det på Jesu tid ikke var vanlig at kvinnene spiste sammen med mennene: de tjente mennene stående, mens mennene samtidig, ifølge jødisk skikk, ganske enkelt ikke kunne spise mens kvinnene var på kjøkkenet ... hvis det fantes noe kjøkken! Men kan vi se at de fulgte slike regler på Jesu reiser?

Vi må huske hva en slik reise kunne innebære. Jødene reiste ofte, og gjerne i familiegrupper, eller sammen med venner. For eksempel på pilgrimsreiser, når de gikk som en gruppe, menn og kvinner sammen, slik som vi ser Maria og Josef gjorde da de dro til Jerusalem med den tolv år gamle Jesus (Luk. 2.45-52). De reiste sammen med familie, naboer og venner. Det ville ikke forundret oss om Jesus av og til blokkerte veiene i Galilea og Palestina når han passerte -- med sine disipler, menn og kvinner, og av og til en folkemengde. At det var kvinner der ville ikke vær mer uvanlig enn slik vi tenker oss det i dag.

Noen få tekster viser Jesus når han inntar sine måltider under åpen himmel, slik Jeremias antyder. Dette skjedde ikke bare da brød ble mangfoldiggjort (Mark. 6. 32 og paralleller) enten dette var symbolske hendelser eller ikke, men også ved andre anledninger. Markus nevner at en dag hadde disiplene glemt å ta med brød (Mark. 8.14). Når Johannes forteller om møtet med den samaritanske kvinnen, nevner han at disiplene har gått til landsbyen for å "kjøpe noe å ete" (Joh. 4.8), og etterpå beskriver han måltidet selv (Joh. 4.31-). Denne evangelisten gjengir Jesu måltid med disiplene sine på stranda ved Gennesaretsjøen etter sin oppstandelse (Joh. 21.12). Kanskje det ved dette måltidet, som skjedde etter Jesu "jordiske" liv, ikke var kvinner med, men ved alle de andre måltidene, hvordan kan vi forestille oss at ting skjedde? Alle måtte ha sittet i en ring, slik det skjedde da brød ble mangfoldiggjort.

Selv når måltidene skjedde innendørs, viser evangelistene at kvinner tok del i dem. Ved episoden med Maria og Marta (Luk. 10.38-42), glemmer ikke Marta å komme med sin replikk! Det samme gjelder æresmåltidet for Lasarus, der Maria spiller hovedrollen, da hun kommer og salver Jesus med parfyme (Joh. 12.1-11). Og selv om Marta serverer ved bordet, nøler ikke Xavier Léon-Dufour med å skrive at "blant deltakerne ved måltidet er Lasarus og hans søstre". Ifølge ham tok de fullt ut del i måltidet. Og videre, hvordan kan vi anta at Jesus ville ha nektet sine kvinnelige venner som fulgte ham adgang til sitt bord!?

X. Léon-Dufour, Lecture de l’Évangile selon Jean, Seuil Paris, vol. II, s.443.

Å leve ‘sammen med Jesus’ innebar å spise sammen med ham.

Det behøver ikke å overraske oss at Evangeliene aldri snakker om kvinners nærvær ved Jesu måltider. Denne tausheten, slik Jeremias minner oss om, må ikke tas som et bevis på deres fravær, siden det var vanlig å ikke nevne dem. Tenk bare på da brødene ble mangfoldiggjort, sier Matteus at det var "fem tusen menn foruten kvinner og barn" (Matt.14.21). Burde det forundre oss at det derfor ikke flere ganger er spørsmål om kvinner ved Jesu måltider i deres "liv med Jesus"? Det er overraskende nok at Lukas nevner demspesielt for sin del.

Våre betraktninger omkring "livet med Jesus" og de tolv fra han forkynte i Galilea til sin vandring til Jerusalem og sin død, tyder derfor på at vi må betrakte kvinner som vanlige deltakere i gruppens måltider.

Jesu Siste Måltid

Det er like sannsynlig at Jesu Siste Måltid ble delt med flere enn bare de tolv. Derfor nevner ikke Johannes i sin presentasjon av dette måltidet "de Tolv", men "Disiplene", et videre begrep som kan inkludere kvinnene. Men la oss først fokusere på et mer generelt punkt.

Episoden da disiplene på vei til Emmaus gjenkjente Jesus da brødet ble brutt (Luk. 24,12-35), kan tjene som et typisk eksempel. Hvordan kunne de gjenkjenne Jesus ved dette tegnet hvis de ikke hadde delt brødet med ham ved hans Siste Måltid? Selv om episoden er symbolsk, slik noen lærde tror, indikerer i det minste det faktum at det nevnes av Lukas, at man trodde - at man visste - at andre enn de tolv hadde vært tilstede ved det Siste Måltid.

Videre kan vi stille noen spørsmål ved identiteten til disse disiplene. Lukas nevner Klopas eller Kleopas. Navnet på den andre disippelen nevnes ikke. Men det er mulig at det var denne Kleopas som hadde en kone ved navn "Maria" - en kvinne som, ifølge Johannes, stod ved siden av korset sammen med Maria, Jesu mor, en det er vanskelig å vite hvem var. "Men ved Jesu kors stod hans mor og hans mors søster, Maria, Klopas' hustru, og Maria Magdalena." (Joh. 19.25). Det er godt mulig at vi derfor kan identifisere den andre "disippelen" på vei til Emmaus som Kloeopas hustru. Dermed ville hun også på samme vis ha deltatt i Jesu måltid sammen med Kleopas, sin mann.

Og hva skal vi tro om "disiplene" som oppfylte betingelsene for å erstatte Judas etter hans fall, Barsabbas og Mattias (Ap.gj. 1.12-)? Skulle ikke de ha deltatt i det siste måltidet sammen med Jesus hvis de hadde fulgt ham så nært at de ble betraktet som "Apostler", slik at en av dem nå skulle være sammen med de elleve?

Det er naturlig for evangelistene ikke å nevne andre disipler enn de tolv ved det Siste Måltid, siden de symboliserer de 12 stammene i det nye Israel, og siden de, i kraft av sine stillinger, var uunnværlige med sitt nærvær. Men det er ingen ting som antyder at vi må se bort fra at andre hadde vært tilstede.

Kvinners tilstedeværelse ved det Siste Måltid.

Dette gjør det mulig for oss å tro, til tross for tekstenes taushet angående dette spørsmål, at kvinner også måtte ha vært tilstede ved Jesu Siste Måltid. Det er ikke bare fordi Jeremias spør seg selv "hvor skulle kvinnene ha spist sitt Påskemåltid?", for det er slett ikke sikkert at det Siste Måltid var et Påskemåltid, selv om det var Påskestemning. Men mange elementer, som er avgjørende i mine øyne, taler for deres tilstedeværelse.

Jesu kvinnelige disipler var i Jerusalem på det tidspunkt da Jesus døde, slik de fire evangeliene bevitner. Det ville, når alt kommer til alt, vært usannsynlig at de var fraværende akkurat denne kvelden ved Jesu avskjedsmåltid. Den medfølelsen Jesus hadde med dem, taler til fordel for deres tilstedeværelse. Lukas gjengir at Jesus sier dette til sine venner: "Det er dere som har holdt ut sammen med meg i mine prøvelser" (Luk. 22.28). Xavier Léon-Dufour, som synes å mene at de tolv ikke kunne ha vært de eneste som deltok i det Siste Måltid, skriver at under måltidet, "var Jesus omgitt av de disipler han hadde utvalgt, de som representerte Jesu fellesskap, de han hadde lyktes å samle. Dette var de som, med unntak av en eneste person, hadde fulgt ham trofast til denne dag. . ." Hvem, mer enn kvinnene, fortjente denne tittelen som "trofast", disse som ikke forlot ham gjennom hans vei til lidelsen, slik de elleve Apostlene gjorde etter Judas sitt forræderi, og som ikke fornektet Jesus slik Peter gjorde? Xavier Léon-Dufour, som ikke nevner kvinner spesielt, snakker om "fellesskapet" som var samlet til dette måltidet som "den lille rest", de som hadde trodd på ham, "hans egne". Kvinnene tilhørte denne lille, trofaste rest. Vi har allerede sett at Maria Magdalena kunne betraktes som en del av dem som Jesus kalte "sine egne", ved den måten hun gjenkjenner Jesus på, bare på stemmen, etter hans oppstandelse.

Andre argumenter viser det samme.

Når kvinnene som hadde gått for å salve en død, kommer tilbake som Budbærere for en Levende person, hvor vil de da fortelle det Herren selv hadde betrodd dem? Selv om verken Matteus (28.8) Markus (16.10) eller Lukas (24.9) gir noen detaljer, er det muligens i Senaklet, det huset som Jesus hadde valgt (Matt.26.17-19, Mark.14.12-16, Luk.22.7-13), fordi det var et stort hus som kunne romme alle hans disipler til hans siste måltid - en indikasjon på det store antallet deltakere. Evangeliene nevner ikke noen andre hus. Det antydes heller ikke at disiplene hadde forlatt det, unntatt for å følge Jesus til Oljeberget. Men de må ha kommet tilbake dit umiddelbart etter at han ble arrestert og blitt der for å skjule seg til etter Jesu lidelse og død, på grunn av faren de befant seg i. Det kunne ikke ha vært noe annet sted kvinnene hastet til uten å nøle da de kom tilbake fra graven, et tegn på at de kjente stedet og at de hadde vært der før. Og av hvilken annen grunn enn det Siste Måltid? Siden de "fulgte Jesus", var deres tilstedeværelse ved måltidet ganske naturlig. De tolv "i huset" (Senaklet) synes ikke på noen måte å bli overrasket over at kvinnene kommer tilbake.

Det er også klart at Emmaus-disiplene, da de returnerer til Jerusalem etter å ha gjenkjent Jesus da han brøt brødet, finner "de elleve og vennene deres" samlet der (Luk.24.33). Hvem er disse "vennene"? Ifølge alle beviser, var det de som fulgte Jesus sammen med de elleve, derfor også kvinner, og uten tvil de som hadde deltatt i Jesu Siste Måltid.

Et dokument fra det fjerde århundre bekrefter vår tolkning. Det er kalt Apostlenes Kirkelige Kanones. Det inneholder en merkelig dialog mellom de tolv og Maria og Martha angående i hvilken stilling det er riktig å gi nattverden til Kirkens kvinner, -- noe som tyder på at spørsmålet ikke er blitt klarlagt på det tidspunkt. Dokumentet lar Johannes si at Jesus ved det Siste Måltid ikke hadde tillatt kvinnene å "stå oppreist". Det var i denne stillingen personen som ledet nattverden stod i det fjerde århundre, men muligens ikke mennenes ved det Siste måltid. Hvis de jødiske reglene på Jesu tid hadde blitt fulgt (noe som ikke er sikkert), skulle mennene sitte eller muligens ligget utstrakt på puter, og kvinnene stått oppreist! Ifølge dette dokumentet svarte Marta: "Det er på grunn av Maria, fordi Jesus har sett hennes smil." Da sier Maria: "Det er ikke fordi jeg lo. For han har fortalt oss ved andre anledninger, da han har lært oss, at det som er svakt skal frelses av det som er sterkt". Denne diskusjonen, tydeligvis oppkonstruert, er laget fordi den får kvinnene til selv å erkjenne sin utilstrekkelighet til å betjene andre på grunn av sin antatte mangel på alvor og sin svakhet, men det er imot Jesu ånd som opphøyer de svake og fornedrer de mektige! Uansett vitner dialogen om at det finnes en tradisjon i det fjerde århundre, en tradisjon som ikke er motbevist, som mener at kvinner var tilstede sammen med Jesus i det Siste Måltid, en tilstedeværelse som antas å være like naturlig som deres deltakelse i måltidene i det Kristne fellesskapet.

Herrens Måltid i de tidligste fellesskap

Det er nettopp det vi vet om "Herrens Måltid" i de tidligste fellesskap som gir oss nok et argument som taler for at kvinnene var tilstede ved det Siste Måltid. Kan vi egentlig forestille oss, hvis vi begynner fra det første fellesskapet i Jerusalem som bestod av konverterte jøder, at de første kristne ville ha latt kvinner få adgang uten problemer, hvis Jesus ikke hadde innført denne skikken først for sine disipler, ved å la dem være tilstede ved måltidene, inkludert det Siste Måltid?

Alle disse argumentene taler derfor sterkt for at kvinner som fulgte Jesus var tilstede, både ved måltidene han inntok i løpet av sin offentlige tjeneste og ved sitt avskjedsmåltid.

Viktigheten av kvinnenes tilstedeværelse ved det siste måltid reiser også spørsmålet om meningen med det "minne" som skulle opprettholdes om Jesu ord. Å "spise Kristi kjød og drikke hans blod" er aldri blitt nektet kvinnene. Men viser ikke Johannes evangelium oss at Jesu ord om at hans "kjød" skal gis til verden at det er sagt til "massene", til hele menneskeheten, menn og kvinner (Joh.6)? Det er hele menneskeheten Jesus inviterer til sitt bord - Guds bord, selv om denne invitasjonen sikkert ikke fullt ut ble oppfattet eller forstått på den tiden.

Det faktum at kvinner aldri er blitt nektet å delta i "Herrens Måltid" (Ap.gj.2.47, 1.Kor.11.17-18), skulle tyde på at Jesu ord også var til dem, og til alle andre. Hvorfor da skille det å motta Kristi kropp fra det å realisere hans ord på nytt, og på den måten redusere de anvisninger Jesus hadde gitt ifølge Luk.22.19 og Paulus i 1.Kor.11.25? "Gjør dette ... Gjør dette ... til minne om meg!"

Suzanne Tunc

Les også artikkelen av Marjorie Reiley Maguire: Bibel og liturgi sier det samme: Det var kvinner der

Dere ønsker kanskje også å referere til den originale franske: Des Femmes aussi Suivant Jésus.

oversatt av Sigbjørn Rønning
Drop me a line! Klikk her hvis du vil støtte min kampanje for kvinnelige prester.
Credits for the music?

Wijngaards Institute for Catholic ResearchThis website is maintained by the Wijngaards Institute for Catholic Research.

The Institute is known for issuing academic reports and statements on relevant issues in the Church. These have included scholars' declarations on the need of collegiality in the exercise of church authority, on the ethics of using contraceptives in marriage and the urgency of re-instating the sacramental diaconate of women.

Visit also our websites:Women Deacons, The Body is Sacred and Mystery and Beyond.

You are welcome to use our material. However: maintaining this site costs money. We are a Charity and work mainly with volunteers, but we find it difficult to pay our overheads.


Visitors to our website since January 2014.
Pop-up names are online now.



The number is indicative, but incomplete. For full details click on cross icon at bottom right.


Please, support our campaign
for women priests
Join our Women Priests' Mailing List
for occasional newsletters:
Email:
Name:
Surname:
City:
Country:
 
An email will be immediately sent to you
requesting your confirmation.

 

Vennligst, oppgi at dette dokumentet
er publisert av www.womenpriests.org!