Kvinnelige presters

Katolske internettbibliotek



email us

Hva dette dreier seg om - i et nøtteskall?

Hva dette dreier seg om -
i et nøtteskall?

Kvinnelige prester – er det mulig?

   

Den katolske kirke må tilpasse seg tidens skiftende omstendigheter om den skal forbli en levende Kirke som oppfyller sitt profetiske kall.

Er det ikke foruroligende at Kirken fremdeles opprettholder sin utelukkelse av kvinner til det ministerielle prestedømme samtidig som de fleste land overalt i verden i dag anstrenger seg for å utrydde ulikheter og fremme likestilling mellom kjønnene.

Tidene har forandret seg – og det må også Kirken

   

Den hellige Therese av Lisieux lengtet etter å være prest

Om å gi slipp på gamle fordommer

   

For hundre år siden hadde kvinner lite innflytelse i Kirken, slik det også var  i samfunnet generelt. Det var forbudt for kvinner å motta kommunion under menstruasjonen; etter en fødsel måtte de ”renses”(= kirkeliggjøres) før de slapp inn i kirken (*). Ikke under noen omstendigheter måtte kvinner berøre ”hellige gjenstander,” som f.eks kalken, patenaen eller alterduken (*). Kvinner kunne ikke dele ut kommunionen (*). Kvinner måtte alltid ha tildekket hode i kirken (*).

Videre var det forbudt for kvinner å:
--oppholde seg i sakrestiet med mindre de skulle gjøre rent der (*)
--- lese Bibeltekster fra lesepulten (*);
--- preke (*);
--- synge i kirkekoret (*);
--- ministrere (*);
--- være fullverdige medlemmer av kirkelige legmannsfellesskap og fraterniteter (*).

Men det viktigste av alle forbud var og er:  at  kvinner ikke kunne ordineres til det ministerielle prestedømme. En kvinne kan fremdeles ikke bli prest.

   

Only allowed since 1994

De fleste av disse restriksjonene (*) er nå avskaffet. Men forbudet mot kvinnelige prester opprettholdes fremdeles.

En ny dag gryr...

     

I vår tid har en ny oppmerksomhet angående menneskerettigheter spiret frem. Det dreier seg om det grunnleggende likeverd mellom mann og kvinne og nødvendigheten av å sikre like muligheter for alle. Dette er årsaken til at man nå også i Den katolske kirke har begynt å forandre holdning til kvinner

Kvinner kan nå bli ”midlertidig autorisert” til å fungere som lektorer, ministranter, kantorer; de kan preke, lede gudstjenester, døpe og dele ut kommunion.

Og andre kristne kirkesamfunn har allerede begynt å ordinere kvinner til diakoner, prester og biskoper.

   

Chilton Knudsen, biskop av Maine, tilhører The Episcopal Church of USA, som er en del av Den anglikanske kirke.

Hvem er mot ordinasjon av kvinner?

     

Konservative teologer med Troskongregasjonen i Roma i spissen, inkludert Paven, hevder at mens de gamle forbudene mot kvinner før i tiden skyldtes sosiale fordommer, er forbudet mot kvinnelige prester en uforanderlig del av den romersk-katolsk lære.

"Jesus Kristus ekskluderte selv kvinner fra prestedømmet og Kirken har siden alltid fulgt hans eksempel ved å unnlate å ordinere kvinner," sier de.

   


Les Romas argumentasjon i kortfatted versjon. .

Her har vi åpenbart en alvorlig utfordring.

Når Paven fremholder noe som sann katolsk lære, har ikke da alle katolikker plikt til å innrette seg etter det han bestemmer?

Jo, vanligvis er det slik.

Men  det finnes unntak  som gjelder når Paven tar feil og da er det vår plikt som lojale katolikker å gjøre våre innvendinger kjent. Pave Benedikt XVI har selv innrømmet dette:  Over paven, som representerer den kirkelige myndighets forpliktende og bindende krav, står alltid vår samvittighet som  noe vi fremfor alt må bøye oss for, også når den kommer i konflikt med den kirkelige autoritet.”

Om Paven og hans stab i Roma tar feil - og vi mener i likhet med de fleste katolske teologer, at han tar feil når det gjelder kvinnens plass og funksjon i Kirken - da er det til stor skade for Kirken at man legger hindringer i veien for noe som betyr et viktig pastoralt fremskritt i vår tid.

    Mary McAleese, President of Ireland

Det er alle informerte katolikkers plikt å si klart fra .

Det dreier seg ikke bare om kjønn

     

Kanskje fortoner dette seg for mange som kun et spørsmål om ‘likestilling,’ et feministisk problem, men det er det ikke. I allefall er ikke dette det viktigste.

For oss katolikker har det alltid vært av største viktighet å forstå den sanne betydning av Kristi Ånd og Tradisjonens dypeste mening.

Om kvinner skal ordineres eller ikke kan ikke bestemmes ut fra sosialt press. Det må følge logisk ut fra en grundig gjennomgåelse og tolkning av kildene.

* Ekskluderte Jesus kvinner fra sitt fellesskap?
* Hvorfor er kvinner aldri blitt ordinert før?
* Er det avgjørende teologiske grunner for å forby ordinasjon av kvinner?

Det er dette som må være bestemmende for debattens endelige konklusjon.

   
Å utestenge kvinner fra ordinasjonens sakrament er diskriminering om det kun springer ut fra  Kirkens egne fordommer og ikke fra Kristi vilje og intensjon!

Hva ønsket Jesus Kristus?

     

Det går helt klart frem av Evangeliet at kvinner og menn var likeverdige for Jesus.

Også kvinnen, og ikke bare mannen, har tilgang til Guds Rike gjennom dåpen, mens det i følge Det gamle testamente bare er mannen som blir omskåret

Gjennom dåpen har både menn og kvinner del i Jesu kongelige og profetiske prestedømme.

Ved det siste aftensmåltidet da Jesus henvendt til de tilstedeværende sa: ”Gjør dette til minne om meg,” var disse ord også  rettet til kvinnene like så vel som til mennene.  Det betyr at han også ga kvinner fullmakt til å presidere ved eukaristien .

   

Dåpen åpner for alle sakramenter; ikke bare for menn, men også for kvinner.

Så, hvorfor valgte Jesus bare menn blant sine tolv apostler?

Antagelig av praktiske årsaker – av samme grunn som han kun valgte jøder.

Det ville være fullstendig feilaktig å slutte derav at Jesus med dette la en uforanderlig norm for all fremtid..

Det samme gjelder dette som så mange andre ting som Jesus overlot til den fremtidige Kirkes vekst i møte med de behov og muligheter som oppsto.


   

Hva ville Jesus ha sagt idag? Ville han ha avvist kvinner?

Ekskluderte urmenighetene kvinner fra offisiell tjeneste?

     

Hos Paulus finnes riktignok tekster som pålegger kvinner å bære slør, underordne seg sine ektemenn og tie  under urmenighetens møter, men disse utsagnene kan ikke tolkes dithen at det betyr forbud mot ordinasjon.

Vi må ikke glemme at Paulus anerkjente Phøbe som “diakon for menigheten i Kenkreæ”(Rom 16:1) 

Kvinner hadde nemlig ansvarsfulle stillinger i Kirken i de første århundrene etter Kristus, blant annet som diakoner.

Det kan dokumenteres at kvinner i Østkirken tjenestegjorde som diakoner inntil det 9. århundre!

Siden de ble viet til diakoner gjennom en fullverdig sakramental ordinasjon, identisk med den som ble anvendt for mannlige diakoner, betyr det at kvinner faktisk mottok en liturgisk ordinasjon, hvilket impliserer at de også kan motta en prestelig ordinasjon.

   

Den glemte historien om de “kvinnelige diakonene” er i seg selv et tilstrekkelig argument for kvinners adgang til diakonatet

“Her ligger Kristi tjener og jomfru, diakonen (!), den andre Phøbe (Rom 16:1), som sovnet inn i fred den 21. mars..”

Sofia av Jerusalem, 4. årh

Hva var årsaken til at kvinner ikke er blitt ordinert tidligere?

     

Gjennom brorparten av kirkehistorien har kvinners adgang til prestetjeneste vært forhindret av fordommer som kan sammenfattes i tre hovedpunkter:

     

1. Kvinner ble ansett som mindreverdige skapninger

I gresk filosofi ble kvinnen ansett som ufullstendige mennesker.      ”Forholdet mellom det maskuline og det feminine er av natur slik at det maskuline er på et høyere plan enn det feminine; det maskuline hersker og det feminine blir behersket” (Aristoteles).

Romerretten, som ble grunnlaget for Kirkeretten,  forbød kvinner å innha stillinger med offisielt ansvar.

Så hvordan kunne det da være mulig å gi kvinner den type lederansvar som prestens stilling medfører?

   

Aristoteles hadde stor innflytelse på hvordan Kirkens ledere resonnerte.

2. Women were considered to be in a state of punishment for sin.

Kvinnen ble holdt ansvarlig for syndefallet og ble ansett som en vedvarende kilde til forførelse.

“Vet du ikke, kvinne, at du er en Eva? Guds straffedom over ditt kjønn er fremdeles virksom idag: skylden følgelig fremdeles en levende realitet -”

  • “Du er djevelens port.
  • Du orgrep deg på treets forbudte frukt!
  • Du er den første som brøt den guddommelige lov!
  • Du er den som forledet ham (Adam), ham som slangen ikke hadde mot til å angripe.
  • Du destroyed so easily God's image, man!
  • På grunn av hva du fortjente – nemlig døden – måtte Guds egen Sønn dø! (Tertullian)

Hvordan kunne slike syndige skapninger være formidlere av Guds nåde?

   

Tertullian (155 - 220 AD)

Selv om han falt i unåde i de senere århundrer, var Tertullian meget beundret av de tidlige kirkefedrene

3. Kvinner var ansett som liturgisk urene på grunn av menstruasjonen

Regler for Canterbury bispedømme (690 e.Kr):

  1. “Kvinner bør ikke oppholde seg i kirken eller motta kommunion under menstruasjonen, dette gjelder både legkvinner og nonner. Om de tillater seg å gjøre det likevel, skal de faste i tre uker. ”.
  2. “På samme måte bør de kvinner gjøre bot, som går inn i en kirke før deres blod er blitt renset etter en fødsel, dvs før førti dager er gått.”.

Hvordan skulle man kunne tillate at en kvinne forunset det hellige rom og spesielt alteret?

   

I følge kirkefader St Augustin av Hippo (bildet) og Hieronimus, er begge kjønn plettet med synd og kvinnens skjød er “rett og slett motbydelig”.

Man må være klar over at disse fordommene, som har et kulturelt utgangspunkt, er blitt adoptert som teologiske fordommer, fordommer som er blitt integrert som del av Kirkens lære

Disse fordommene er den virkelige grunnen til utelukkelsen av kvinner fra det ministerielle prestedømme, og dette går klart frem av kirkefedrenes skrifter, synodenes vedtak, kirkeretten og middelalderteologien.

Den såkalte ’tradisjon’ for ikke å ordinere kvinner viser seg å være en falsk tradisjon. Det er som Kyprian så treffende formulerte: ”En sedvane uten sannhet er ikke annet enn en gammel feiltagelse!” (Brever 74,9)

   

Man kan studere detaljene i følgende kilder:

Har ordinasjon av kvinner alltid vært utelukket i kristen Tradisjon?

     

For det første, er kvinner blitt sakramentalt ordinert til diakoner, som før påpekt. I følge Tridentinerkonsilet er det ministerielle prestedømmet kun ETT  sakrament som inkluderer diakonatet.

For det annet, om man går nøye igjennom kirkehistorien, vil man oppdage en latent og ’dynamisk’ Tradisjon som impliserer muligheten av kvinnelig ordinasjon

Det betyr at sanne katolikker alltid har visst, i dypet av sitt hjerte, at det ikke kan ha vært mot Kristi vilje å ordinere kvinner. Akkurat som sanne katolikker også alltid har visst at slaveri er imot Kristi vilje, uanstt hva den offisielle Kirke – pavene, teologene og Kirkeretten – har forfektet som Kirkens lære.

   

“Det kan ta århundrer for de offisielle, kirkelige instanser å formulere en sannhet som hele tiden har vært levende i millioner av troendes indre liv”.

Kardinal Newman (ovenfor)

En latent tradisjon kommer, for eksempel, til uttrykk i forståelsen av Marias ‘prestelige’ funksjoner.

   

Finnes det teologiske grunner for å utelukke kvinner fra det ministerielle prestedømme?

     

Troskongregasjonen hevder at Kristus bare kan representeres av en mannlig prest ved feiringen av eukaristien fordi Kristus var mann.

Dette argumentet er hentet fra Middelalderen da teologene anså kvinner for å være ’defekte menn.’ Det var da naturlig å konkludere med at bare et perfekt menneske, en mannlig prest, kunne representere Kristus.

“Fordi det for det ikke er mulig for det kvinnelige kjønn, som befinner seg i en tilstand av underordning, å symbolisere en opphøyet grad av verdighet, følger det logisk at hun ikke kan motta ordinasjonens sakrament.”.” (Thomas Aquinas)

Argumentet er uholdbart fordi det ikke er i samsvar med overordnet katolsk lære om at kvinner også bærer Kristi bilde som Guds adopterte barn. Kvinnen kan representere Kristus i dåpshandling såvel som i ekteskapsinngåelse. Det presten representerer i feiringen av eukaristien er ikke Kristi kjønn som mannlig eller kvinnelig, men hans kjærlighets-offer.

   

St Thomas Aquinas

“Enhver kvinne er en “defekt mann,” en fødselsskade,” “et naturlig misfoster.”Thomas Aquinas (ovenfor)

Et ufeilbarlig dogme?

     

Fra Roma har man øket forvirringen ved å erklære at saken allerede er fastslått som ”ufeilbarlig” – ikke av Paven, men av den såkalt allminnelige ’universelle troskongregasjonen.’  Med dette sikter man til den kollektive, kollegiale læreautoritet som utgjøres av alle verdens biskoper.

Den romerske læremyndighet synes å anta at, siden biskoper generelt ikke ordinerer kvinner til prester – det har faktisk likevel skjedd! – og siden de stort sett har forholdt seg tause om saken, så uttrykker de dermed enstemmig sin tilslutning til status quo.

    Noen ganger er det hele bispekollegiet som utøver læreautoriteten i Kirken.
       

Det må imidlertid være klart at forutsetningene for å erklære denne læren som ufeilbarlig, ikke er oppfylt. Konsilene har definert presise grenser for hva som er ’ufeilbarlig.’

Det er fem betingelser: 

  1. Biskopene må lytte til Guds Ord
  2. og til ”sensus fidelium”(hva praktiserende katolikker føler er rett ”i sitt hjerte”)
  3. Biskopene må utøve sin autoritet som ett legeme.  
  4. Biskopene må stå fritt til å uttrykke sin personlige mening.
  5. Biskopene må ha et ønske om at det dogmet som erklæres, skal overholdes definitivt.

Ingen av disse forutsetningene er oppfylt.

Vi kjenner flere paver som også har fremsatt liknende feilaktige påstander som læredefinisjoner:

“Vi erklærer og kunngjør følgende definisjon, nemlig at det er nødvendig for enhver menneskelig skapnings frelse å være underordnet den romerske pave.” ” Pave Bonifacius VIII (1302)

Biskop Raymond Lucker har satt opp en liste med 65 doktriner som alle en gang har vært betraktet som offisielle sannheter og som nå av Kirkens læremyndigheter er blitt trukket tilbake.

   

Pope Pius IX (1792-1878)

Pave Pius IX  lot spørsmålet om slaveri ligge, mens han fordømte samvittighetsfrihet, ytringsfrihet, friheten til å tilbe Gud utenfor Kirken og lærte at det ikke fantes frelse utenfor Kirken. Alle disse læresetningene er blitt forkastet av Det annet vatikankonsil .

       

Hva betyr dette for oss nå?

     
       

Den nåværende spenningende ikke bekymre oss altfor mye.

Det  kommer alltid konflikter og kriser i forkant av vekst og utvikling.

Den offisielle Kirke vil ta til fornuft, slik den så mange ganger har gjort i forskjellige andre saker. Men før denne saken er løst, vil vi ikke svikte vår plikt som ansvarlige katolikker. Vi er nødt til å si fra – helt til Kristi vilje er fullt ut realisert gjennom ordinasjon av kvinner i Den katolske kirke.

     
       
Argumenter herfra!